Hvor går veien for Brasil?

Søndag 15. November er det lokalvalg i Brasils 5500 kommuner. Utsiktene for resultatene er usikre, med en splittet venstreside og en betydelig økning i antall evangelister og militære som stiller til valg.

Ifølge Rosana Olivera, professor ved Universidade Federal de Pernambuco har antallet konservative som politi, oberster og kommandanter som stiller til valg økt med 21 prosent siden forrige valg, og på samme tid har 30 prosent flere evangelister stilt til valg. Dette har vært en gradvis utvikling siden Bolsonaro vant valget i 2018, hvor også de konservative kreftene fikk stor oppslutning i Kongressvalget. Dette kan ha alvorlige utsikter for et land som allerede er skakkjørt av president Jair Bolsonaros politikk, alvorlige økonomiske problemer, samt pandemien.

Valgperioden så langt har også vært preget av mye vold, både mot valgkandidater og sosiale bevegelser. For kun et par uker siden ble en kandidat fra arbeiderpartiet PT drept i delstaten Río de Janeiro, og Sandra Amorim fra LAGs samarbeidsorganisasjon Bevegelsen for folkelig styrt gruvedrift (MAM) forsøkt drept, som også er aktiv i lokalpolitikken i Barcarena, Pará.

Til tross for at venstresiden ikke har klart å samle seg, mye på grunn av korrupsjonsanklagene mot tidligere president Lulas parti PT, finnes det noen lyspunkter. Ifølge professoren Olivera er det flere svarte kvinner som stiller til valg i år enn i 2016, som kanskje sier mer om hvor dårlig det sto til i utgangspunktet, hvor prosentandelen er på knappe 6 prosent. En undersøkelse gjennomført av blant annet Marielle Franco-instituttet, viser at 8 av 10 svarte kvinnelige kandidater har opplevd det de kaller “virtuell vold” som trusler og hacking av profiler, denne valgperioden. Rasisme og diskriminering er store problemer i Brasil, og favoriserer på mange måter hvite, middelaldrende menn i politikken, som er tydelig om man tar en titt på maktfordelingen i landet.

Valget vil sannsynligvis gå over to runder, dersom kandidatene ikke får mer enn halvparten av stemmene. Den første valgrunden er ferdig 29. November. LAG er bekymret over utviklingen i landet, og hvordan dette lokalvalget vil kunne sette sosiale bevegelser og marginaliserte grupper som urfolk og afroetterkommere i en enda mer prekær situasjon.

Land